Gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2: Vi forklarer

Det er ikke alltid like lett å forstå seg på alle begrepene for lån og personlig økonomi. Gjeldsgrad er et av disse begrepene. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva gjeldsgrad er, og hva gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2 betyr.

Det er ikke til å komme bort ifra at det å ta opp lån innebærer en viss risiko. Det kan være vanskelig å betjene lånet dersom du eksempelvis mister jobben, eller om rentene skulle stige betraktelig. Er gjelden høy i forhold til inntekten, kan det også være vanskelig å få innvilget nye lån.

For långivere er det også viktig å ha kontroll på risiko. Målet er selvfølgelig at du skal klare å betjene lånet, og at de skal få tilbake pengene de låner ut. Gjeldsgrad er et av verktøyene som brukes for å vurdere risikoen ved å låne ut penger.

Kortversjonen

• Hva er gjeldsgrad?
  • Gjeldsgrad 1: Forholdet mellom total gjeld og brutto årsinntekt – altså før skatt.
  • Gjeldsgrad 2: Forholdet mellom månedlige lånekostnader og månedlig inntekt før skatt.
• Betydning for långivere:
  • Långivere bruker gjeldsgrad for å vurdere risikoen ved å låne ut penger.
  • Høy gjeldsgrad kan gjøre det vanskeligere å få innvilget nye lån.
• Beregningsmetode:
  • Gjeldsgrad 1: Total gjeld / brutto årsinntekt = Gjeldsgrad 1
  • Gjeldsgrad 2: Månedlige lånekostnader / brutto månedsinntekt = Gjeldsgrad 2
• Den mest brukte: Det vi her kaller gjeldsgrad 1 er den som benyttes ved boliglån og lignende.
• Gjeldsgrad ved boliglån:
  • I henhold til boliglånsforskriften skal gjeldsgraden ikke overskride 5 ved kjøp av bolig.
  • All gjeld inkluderes, uavhengig av type (studielån, kredittkortgjeld og lignende).
• Forbedring av gjeldsgrad:
  • Nedbetaling av gjeld: Start med dyreste gjeld (forbrukslån og kredittgjeld).
  • Kvitt deg med kredittkort: Kredittkortgrensen regnes som gjeld, ikke bare brukt beløp.
  • Medlånetaker: Kan redusere gjeldsgraden ved boliglån ved å inkludere en ekstra inntekt.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et tall som sier noe om hvor stor andel gjeld du har i forhold til inntekt. Stort sett tas det høyde for total gjeld og brutto årsinntekt – altså inntekt før skatt.

Gjeldsgraden gir nyttig informasjon til bankene, da det sier noe om risikoen ved å låne ut penger til deg. Desto høyere gjeldsgraden er, desto større er risikoen for at du ikke vil klare å betjene gjelden din.

Den mest brukte metoden for å beregne gjeldsgrad er å dele total gjeld på brutto årsinntekt.

• Total gjeld / brutto årsinntekt = gjeldsgrad

Vi kan ta et enkelt eksempel. Om du tjener 500 000 kroner i året, og har en gjeld på 2 500 000 kroner, vil gjeldsgraden være 5.

• 2 500 000 / 500 000 = Gjeldsgrad på 5

De fleste har kjennskap til gjeldsgrad

Selv om du kanskje ikke er kjent med selve begrepet, er sjansen stor for at du har kjennskap til gjeldsgrad. Du har kanskje hørt at gjelden ikke skal overskride 5 ganger inntekten når man kjøper bolig?

Her er det i praksis gjeldsgraden det er snakk om. I henhold til boliglånsforskriften skal nemlig ikke den totale gjeldsgraden overskride 5 ved kjøp av bolig.

All gjeld tas høyde for

Man hører i blant begrep som «god» og «dårlig» gjeld. Eksempelvis ansees ofte studie- og boliglån som god og normal gjeld, mens kreditt- og forbrukslån ansees som dårligere gjeld. Her er det altså rentene som er på å avgjøre om gjelden er «god» eller «dårlig».

Når gjeldsgraden beregnes tas det for øvrig ikke hensyn til hva slags lån du har. Enten du har høyt studielån, eller kredittgjeld hos ulike banker, er det den totale gjelden som tas hensyn til.

Tips: Om du har kredittkort, er det kredittgrensen på kortet ditt som tas hensyn til – ikke hvor mye av kreditten du har brukt.

Gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2

I praksis har man to varianter av gjeldsgrad. Dette er gjeldsgrad 1 og gjeldsgrad 2.

Gjeldsgrad 1

Gjeldsgrad 1 er den vanligste gjeldsgraden man ser på ved boliglån. Denne gjeldsgraden tar høyde for din totale gjeld sett i forhold til årsinntekt før skatt.

Her brukes altså samme formel som vi har nevnt ovenfor:

• Total gjeld / brutto årsinntekt = Gjeldsgrad 1

Gjeldsgrad 2

Gjeldsgrad 2 er forholdet mellom månedlige inntekter og månedlige lånekostnader. Man ser altså på hvor mye som kommer inn, i forhold til hva som går ut på diverse lån.

Med gjeldsgrad 2 er det ikke den totale gjelden som legges til grunn. Her er det de faktiske lånekostnadene som tas hensyn til. Formelen for å beregne gjeldsgrad 2 er som følger.

• Månedlige lånekostnader / brutto månedsinntekt = Gjeldsgrad 2

Slik kan du forbedre gjeldsgraden

Gjeldsgraden kan forbedres ved å redusere gjelden. Om mulig kan det også lønne seg å ha en medlånetaker.

Gjeldsgrad brukes ikke bare ved kjøp av bolig. Enten du skal kjøpe noe på nett via Klarna, signere et nytt abonnement eller lignende, vil gjeldsgraden din bli sjekket om det tas kredittsjekk.

Er gjeldsgraden din høy, kan du risikere at kredittsjekken ikke går gjennom. For å forbedre gjeldsgraden din er det noen enkle grep du kan gjøre.

Betal ned lån og kredittgjeld

Første bud er å betale ned på lån og annen gjeld du måtte ha, så langt du har mulighet. Her lønner det seg nesten alltid å starte med den dyreste gjelden først, som typisk er forbrukslån og kredittgjeld.

Om målet ved å redusere gjeldsgraden er å få lån til bolig, anbefaler vi at du rådfører deg med banken først. Det er jo også et krav at du har 15% egenkapital ved kjøp av bolig. Bruker du av egenkapitalen til å nedbetale lån, er det fullt mulig at du ikke kvalifiserer til boliglånet – selv om gjeldsgraden er god nok.

Dette gjelder spesielt ved nedbetaling av relativt billige lån, slik som studielån. Dette er «sunne» lån du gjerne kan ha, mens forbrukslån og kredittgjeld stort sett alltid lønner seg å nedbetale.

• Les også: Nominell vs effektiv rente: Hva er forskjellen?

Kvitt deg med kredittkortene

Mange tror at kredittgjeld beregnes ut i fra hvor mye man er «i minus» på kredittkortet. Altså hvor mye av kreditten man har brukt. Slik er det ikke.

Har du et kredittkort med grense på 100 000 kroner, er det dette beløpet som legges til grunn for din totale gjeld. Selv om du ikke har brukt en eneste krone av kreditten.

Trenger du å forbedre gjeldsgraden kan du alltids ta en sjekk via Gjeldsregisteret og se om du har ubenyttet kreditt du kan få slettet.

Medlånetaker

Om mulig kan det lønne seg å ha en medlånetaker på boligen. Er dere to som skal kjøpe bolig sammen, er det stort sett gitt at man tar opp lån sammen.

Dette vil redusere den totale gjelden på deg som person, og dere kan få innvilget et større boliglån.

Ofte stilte spørsmål: Kort oppsummert