Du har kanskje hørt om rammelån, og at det er noe som kan lønne seg. Vi ser nærmere på hva rammelån er, og hvordan det fungerer i praksis.
Når belåningsgraden på boligen begynner å krype under en viss grense, blir det ofte snakk om rammelån. En av de store fordelene som trekkes frem er at lånet vil være mer fleksibelt sammenlignet med et helt vanlig boliglån (annuitets- eller serielån).
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva rammelån egentlig er, og hva et slikt lån betyr for din økonomi. Samtidig ser vi på regler for rammelån, samt fordeler og ulemper – og hva du eventuelt bør tenke på før du inngår et slikt lån.
Artikkelen er utformet kun til informasjonsformål, og er ikke ment som finansielle råd. Vi anbefaler at du tar kontakt med en profesjonell finansrådgiver før du gjør større endringer tilknyttet din personlige økonomi.
Kortversjonen
- Rammelån lar deg låne inntil en bestemt sum. Summen kan maksimalt tilsvare 60% av boligens verdi.
- Man kan si at lånet består av to deler. Restgjelden på boligen, og kreditten innenfor lånerammen. Det betales kun renter av det beløpet man faktisk bruker av kredittrammen.
- Rammelån fungerer som en kombinasjon av boliglån og kredittkonto. Du velger selv hvor mye av kredittrammen du bruker, og nedbetalingen skjer i eget tempo innenfor låneperioden.
- Mulig fordeler:
- Fleksibel tilgang til ekstra midler.
- Bedre rente enn forbrukslån og kredittkort.
- Nedbetaling i eget tempo.
- Mulige ulemper:
- Ofte litt høyere rente enn vanlige boliglån.
- Risiko for å bruke mer penger enn nødvendig.
- Må selv holde kontroll på nedbetalingen.
Hva er et rammelån?
Hos de ulike bankene i Norge har gjerne rammelån ulike navn – slik som boligkreditt, fleksilån og lignende. Her er det altså ingen forskjell på selve lånet. Det er kun ulike navn og betegnelser for rammelån.
Et rammelån er faktisk en type kreditt. Med rammelån kan du låne opp til en forhåndsbestemt sum, og maksimalt inntil 60% av boligens verdi.
Dette er det som kalles for låneramme. Med et rammelån kan du fritt benytte deg av kreditten når det passer deg, og du betaler kun renter på det som faktisk er brukt av lånerammen.
I praksis kan man si at lånet er sammensatt av to deler. Den ene delen er det du skylder banken for selve boligen. Den andre delen er selve kreditten, som du fritt kan benytte deg av innenfor lånerammen.
Et kort eksempel
Eksemplet tar kun utgangspunkt i en belåningsgrad under 60%. I realiteten vil flere faktorer legges til grunn, slik som total gjeld og hvorvidt du kan takle eventuelle renteøkninger på sikt.
La oss si at du eier en bolig som nå har en verdi på 3 millioner kroner. Etter mange år med nedbetaling har du en restgjeld på kun 1 million kroner. Belåningsgraden din er da omtrentlig 33 prosent.
I de aller fleste tilfeller vil dette tilfredsstille kravet til et rammelån, hvor du altså kan låne inntil 60 prosent av boligens verdi.
Rammelånet vil da være sammensatt av to deler. Nemlig restgjelden på boligen, og kreditten inntil 60% av boligverdien.
- Restgjelden: Dette er det resterende boliglånet ditt, som i eksemplet er på 1.000.000 kroner. Dette beløpet vil du måtte betale renter av.
- Låneramme: Verdien av boligen er 3.000.000 kroner. Med et rammelån vil du maksimalt kunne få 60% av denne verdien i låneramme. Dette tilsvarer 1.800.000 kroner.
- Tilgjengelig kreditt: Av lånerammen, har du allerede benyttet 1.000.000 kroner, som er restgjelden på boligen. Den resterende summen av lånerammen, 800.000 kroner, vil da være tilgjengelig som kreditt på rammelånet.
Med en slik løsning vil du altså ha 800.000 kroner tilgjengelig i kreditt på rammelånet. Disse midlene kan du fritt flytte mellom lånet og dine egne kontoer, og det kreves stort sett ikke at man forhører seg med banken i forkant.
Slik fungerer rammelånet i praksis
Rammelån fungerer på mange måter som en kombinasjon av et vanlig boliglån, og en kredittkonto. Med rammelånet kan du selv velge hvor mye av kredittrammen du vil bruke, og pengene kan brukes til det du selv ønsker.
Nedbetalingen foregår i det tempoet du selv ønsker, innenfor nedbetalingsperioden som er satt. Det eneste du må betale hver måned, er renter og eventuelt terminomkostninger.
Om du ikke bruker noe av den tilgjengelige kreditten, trenger du heller ikke å betale renter på dette.
- Les også: Hva er avdragsfrihet på lån?
Samtidig er det viktig å huske at lånet til syvende og sist må innbetales. Selv om du selv bestemmer hvor mye du skal nedbetale på lånet hver måned, må hele lånet være innfridd når nedbetalingsperioden utløper.
Selv om rammelån er meget fleksibelt, er det på ingen måte «gratis penger». Bruker du av den tilgjengelige kreditten, må beløpet også tilbakebetales før eller siden – uansett om du selv bestemmer hvor mye som innbetales per måned.
Regler for rammelån i Norge
Rammelån er underlagt regler og krav i Norge. For det første inngås så godt som alltid rammelån med sikkerhet / pant i egen bolig.
Ellers har vi allerede nevnt belåningsgraden på maksimalt 60% av boligverdien. Med vanlig boliglån er hovedregelen at lånet ikke kan overskride 85% av verdien på boligen. Disse kravene er angitt i utlånsforskriften fra Finansdepartementet.
Lånerammen er altså lavere for rammelån sammenlignet med vanlig boliglån. Grunnen er enkelt og greit at rammelån er en form for kreditt. De siste tiårene har gjelden blant den norske befolkningen økt betraktelig, og målet med reglene er å begrense hvor mye gjeld vi kan dra på oss.
Fordeler med rammelån
Det er flere fordeler med et rammelån, sammenlignet med et vanlig boliglån. Den største fordelen er nok hvor fleksibelt et slik lån er.
- Tilgang til ekstra midler ved behov: Du har tilgang til ekstra midler ved behov. Så lenge du holder deg innenfor lånerammen, kreves det stort sett ikke at du forhører deg med banken i forkant.
- Bedre rente enn forbrukslån og kredittkort: Rammelån med sikkerhet i bolig har så godt som alltid bedre rente enn vanlige forbrukslån og kredittkort. Skulle det dukke opp uforutsette utgifter vil det derfor være mer lønnsomt å bruke av kreditten på rammelånet, enn å ta opp dyre forbrukslån.
- Nedbetaling i eget tempo: Du bestemmer selv hvor raskt du nedbetaler lånet. Det eneste du må betale hver måned er renter for nåværende lånebeløp, og eventuelle terminomkostninger.
Ulemper med rammelån
Fordelene med et rammelån kan raskt bli en del av ulempene. Det kreves nemlig at du har god kontroll over egen økonomi, og at du forholder deg til nedbetalingstiden på en god måte. Samtidig er renten ofte litt ulik.
- Litt høyere rente: Et rammelån har gjerne litt høyere rente enn et vanlig boliglån. Typisk har rammelånene 0,1 – 0,3% høyere rente.
- Enkel tilgang på ekstra midler: Med rammelån kan du bli fristet til å bruke mer penger enn du normalt ville gjort. Midlene er lett tilgjengelig, og du må selv passe på at du klarer å nedbetale gjelden i tide.
- Må kun betale renter: Selv om du kun må betale renter hver måned, skal lånet til syvende og sist innfris. Derfor må du holde god kontroll på hvor mye du faktisk nedbetaler på lånet hver måned, slik at du rekker å nedbetale lånet innenfor nedbetalingsperioden.
Kort oppsummert
Rammelån kan være en fordelaktig og fleksibel låneform for deg som har lav belåningsgrad på boligen. Lånet gir deg mulighet til å låne inntil 60% av boligens verdi, hvor du kun må betale renter på det beløpet som faktisk er benyttet.
Samtidig er det viktig å være bevisst på at rammelån også medfører risiko. Du må ha god kontroll over egen økonomi, og sikre at lånet tilbakebetales innenfor nedbetalingsperioden.
Selv om rentene ofte er noe høyere enn på tradisjonelle boliglån, kan rammelån være et godt alternativ for deg som trenger tilgang til ekstra midler, forutsatt at du bruker kreditten ansvarlig.
- Les også: Hva er rentes rente?