Mange er usikre på om de skal velge å sette pengene i fond eller på en sparekonto. Begge alternativene har sine fordeler og ulemper, og det gjelder å vurdere hvilken spareform som passer best for akkurat deg.
I denne gjennomgangen tar vi for oss de grunnleggende forskjellene mellom å spare i fond og på en sparekonto. Vi ser nærmere på faktorer som tilgjengelighet, forventet avkastning, risiko, skatt og en rekke andre momenter som bør tas med i betraktningen.
- Tips: Vil du vite hvor mye sparepengene dine vil vokse over tid? Da bør du sjekke ut vår kalkulator for rentes rente.
Informasjonen i denne artikkelen er ikke ment som finansielle råd, og reflekterer kun forfatterens personlige oppfatning og mening. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Fond eller sparekonto: Kortversjonen
- Generelt:
- Valget mellom fond og sparekonto avhenger av personlig risikovilje og sparehorisont.
- Sparekonto: Trygt, forutsigbart, og lav risiko. Generelt lavere avkastning.
- Fond: Potensiale for høy avkastning. Høyere risiko og verdien kan svinge.
- Sparekonto:
- Egnet for lite risikovillige og kortsiktig sparing.
- Bedre rente enn vanlig brukskonto.
- Ulike typer, eksempelvis høyrentekonto og fastrenteinnskudd.
- Rask tilgang til midler og forsikret inntil 2 millioner kroner.
- Skattefri renteinntekt.
- Fond:
- Investering i verdipapirer (aksjer, obligasjoner, eiendom) for høyere avkastning over tid.
- Godt egnet for langsiktig sparing.
- Ulike typer fond: Aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond.
- Passivt forvaltede indeksfond anbefales ofte for nybegynnere.
- Gevinst beskattes ved uttak (37,84% i 2024).
- Viktig med diversifisering for å spre risiko.
- Aksjesparekonto:
- Mulig å kjøpe og selge fond uten skatt før gevinst tas ut.
- Tillater reinvestering av gevinsten uten umiddelbar beskatning.
- Rentes rente:
- Begynn å spare tidlig for å dra nytte av rentes rente.
- Oppsummert:
- Valget mellom fond og sparekonto avhenger av risikoprofil og sparehorisont.
- Kombinasjon av begge kan være gunstig. Bufferkonto på sparekonto, langsiktig sparing i fond.
Sparekontoen: Et trygt valg
Er du lite risikovillig, er den vanlige sparekontoen en god måte å oppbevare pengene på. Løsningen er både trygg og enkel, og det er her de fleste nordmenn velger å plassere sparepengene sine. Hvertfall en del av sparepengene.
I motsetning til en helt vanlig brukskonto, hvor du som regel ikke får noen rente i det hele tatt, vil du få renter på pengene dine med en sparekonto. Nøyaktig hvilken rente du får avhenger av type sparekonto, og ikke minst. Hvilken bank du velger.
I takt med at inflasjonen og rentene på boliglån har steget de siste årene, har også rentene på sparekontoen blitt høyere. Per dags dato (juli 2024) har sparekontoene i Norge gjerne en rente fra 2,5% til omtrentlig 5%.
- Tips: Beregn hvor mye verdien på pengene har endret seg over tid med vår inflasjonskalkulator.
Vi anbefaler at du sjekker om renten på sparekontoen er høyere enn inflasjonen (prisstigningen). Er inflasjonen høyere enn renten på sparekontoen, vil du i realiteten tape penger. Er inflasjonen 4%, og renten kun 3%, vil du tape 1% av kjøpekraften årlig.
Vi nevner samtidig at du ikke må ha sparekonto i banken du bruker til daglig. Forhør deg gjerne hos de ulike bankene, slik at du får best mulig rente på sparepengene dine.
Ulike typer
Det finnes flere ulike typer sparekontoer. Den vanligste typen er nok en høyrentekonto. Med en slik konto får du en fast rente å forholde deg til, hvor rentene utbetales enten månedlig eller årlig.
Banken kan selvfølgelig endre renten, men de er lovpålagt å varsle deg om dette i forkant. På denne måten holder du enkelt oversikt over hvilken rente du har til enhver tid.
Enkelte banker tilbyr også det som kalles fastrenteinnskudd. Her får du en fast rente over en gitt periode, hvor du forplikter til å gjøre faste innskudd til sparekontoen hver måned.
Rask tilgang til midlene
Med en sparekonto har du til enhver tid full tilgang til pengene dine. Dette gjør sparekontoen til et godt valg for kortsiktig sparing, eller som en bufferkonto for uforutsette utgifter. Den generelle anbefalingen er at du bør ha minst 2 månedslønner i buffer.
Med en norsk sparekonto er du forsikret om at pengene dine er trygge. Om banken er medlem av den norske innskuddsgarantiordningen, er pengene dine forsikret inntil 2 millioner kroner. Dersom banken i verste fall skulle gå konkurs, vil du altså få beholde sparepengene.
En vanlig sparekonto er derfor godt egnet for deg som trenger en trygg og forutsigbar løsning, uten risiko for store svingninger i verdien på sparepengene.
Skatt på gevinst fra sparekonto
En av fordelene med å spare på en sparekonto, er at du slipper å betale skatt på gevinsten. Det betyr at du får beholde hele renteinntekten, uten at staten tar sin del av kaken.
Dette er ulikt fra fond, hvor gevinsten beskattes.
Begrenset antall uttak på fastrenteinnskudd
Med fastrenteinnskudd har du som regel mulighet til å velge mellom ulike bindingstider. Desto lengre bindingstid du velger, desto høyere rente får du normalt sett.
Det er likevel viktig å være klar over at fastrenteinnskudd ofte har begrensninger når det gjelder uttak. Velger du for eksempel en bindingstid på 3 år, må pengene stå på kontoen i hele perioden. Du kan altså ikke ta ut pengene før bindingstiden utløper, uten å betale et gebyr.
Ingen svingninger i verdien
En sparekonto er enkel å forholde seg til. Du slipper å tenke på svingninger i verdien, og det er minimal risiko for at du skal tape penger. Til tross for at renten kan variere noe, vil du alltid få tilbake det opprinnelige innskuddet ditt, pluss eventuelle renteinntekter.
Med en sparekonto er det med andre ord ingen risiko for at du skal ende opp med mindre penger enn det du startet med. Om vi ser bort fra inflasjonen, som i praksis vil kunne gi deg svakere kjøpekraft.
Sparekonto høres jo mer eller mindre perfekt ut. Problemet er at avkastningen neppe vil bli særlig høy, noe den kan bli med fond.
Fond: Potensiale for høyere avkastning
I motsetning til en sparekonto, investerer du pengene dine i ulike verdipapirer om du velger å spare i fond. Verdipapirene kan eksempelvis være aksjer, obligasjoner eller eiendom. Målet med ethvert fond er at pengene skal stige over tid, slik at du får god avkastning på pengene dine.
- Les også: Forskjellen på indeksfond og aksjefond
Det finnes mildt sagt mange ulike typer fond å velge mellom. Fondene har ulik grad av risiko, og den forventede avkastningen varierer fra fond til fond.
Det som for øvrig er felles for alle fond er at kursen vil svinge over tid, avhengig av hvordan markedet utvikler seg.
Er du av typen som foretrekker forutsigbarhet og lite risiko, er det ikke gitt at fond er den rette løsningen – selv om mange fond historisk sett har gitt langt bedre avkastning enn en sparekonto.
Siden verdien vil variere fra dag til dag, er fond best egnet for deg som har en lengre sparehorisont. Gjerne minst 3 til 5 år. Da er du bedre rustet til å takle at verdien på sparepengene svinger underveis.
Ulike typer fond
Velger du å spare i fond, er det mange ulike typer å velge mellom. Du kan eksempelvis velge aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond.
Aksjefond har generelt sett høyest forventet avkastning over tid, men har også den høyeste risikoen.
Rentefond har gjerne lavere forventet avkastning, men til gjengjeld er risikoen noe lavere.
Med kombinasjonsfond investeres det i både aksjer og obligasjoner, og du får dermed en «mellomting» når det gjelder både risiko og avkastning.
Passivt forvaltede indeksfond: Vår favoritt
Det finnes tusenvis av ulike fond å velge mellom, og det kan fort bli komplisert om du ikke har mye erfaring med fondssparing. For nybegynnere kan det derfor være fornuftig å velge et passivt forvaltet indeksfond.
Med et passivt forvaltet indeksfond følger fondet utviklingen til en bestemt indeks / marked, for eksempel Oslo Børs eller S&P 500. Man kan blant annet se på det passivt forvaltede indeksfondet DNB Global Indeks A. Her har totalavkastning vært på hele 15,31% de siste 10 årene (juli 2024).
Det at fondet er passivt forvaltet vil si at det ikke kjøpes og selges aksjer av forvalterne, med formål om å overgå markedet. Gjennom et indeksfond eies det simpelthen en andel av alle selskapene som er inkludert i indeksen, hvor fondet så vil følge utviklingen til disse selskapene.
Passivt forvaltede fond har nesten alltid lavere forvaltningskostnader enn aktivt forvaltede fond, da det ikke er behov for en egen forvalter som tar aktive beslutninger om kjøp og salg av aksjer.
Du kan lese mer om indeksfond i vår artikkel om indeksfond og aksjefond.
Skatt på gevinst
Eventuell gevinst du får ved å investere i fond, vil bli beskattet. Skatten utløses først når du tar ut pengene (realiserer gevinsten), og skattesatsen er 37,84% i 2024.
Samtidig vil du kunne få fradrag for eventuelle tap, som vil trekkes fra på skatten du får neste år. Har du eksempelvis tapt 10.000 kroner på aksjer, kan du føre opp dette i skattemeldingen, og få skattefradrag.
Variasjon i avkastning på fond
Vi har allerede vært inne på det. Kursen vil variere over tid, avhengig av hvordan markedet utvikler seg. Det er viktig å være forberedt på at det kan oppstå både oppturer og nedturer.
Her gjelder det rett og slett å «sitte stille i båten», og helst ikke følge med alt for mye. Om du på forhånd vet at du kommer til å bli stresset om pengene har tapt seg litt i verdi, er ikke fond løsningen for deg.
Ofte vil dette kun ende med at man kjøper når fondet går bra, før man selger så fort fondet taper seg litt i verdi. Eller «buy high, sell low», som det kalles. En veldig lite god strategi.
Diversifisering er viktig
Uansett hvilket fond du velger, er det viktig med diversifisering. Med diversifisering menes det at man sprer investeringene mellom ulike markeder og selskaper. Du unngår altså å «putte alle eggene i samme kurv».
Investerer du store summer i kun et fåtall selskaper, og disse gjør det dårlig, vil du potensielt kunne tape alle sparepengene dine.
Globale indeksfond gir automatisk en god spredning på investeringene dine, da de eier aksjer i selskaper fra hele verden. Dette er en av årsakene til at indeksfond er så godt egnet for nybegynnere. Samtidig er de passivt forvaltet, som nesten alltid vil gi lavere forvaltningskostnader og gebyrer.
Aksjesparekonto: Fleksibel løsning for fondssparing
En aksjesparekonto er en spesiell type konto som er tilpasset for investeringer i aksjer og fond. Med en aksjesparekonto kan du kjøpe og selge fond uten at du beskattes før gevinsten tas ut fra kontoen.
Du kan med andre ord selge andelene dine i et fond og reinvestere i et annet fond, uten at du trenger å betale skatt. Skattegrunnlaget opprettes først når du tar pengene ut fra aksjesparekontoen.
En aksjesparekonto er derfor ofte et bedre alternativ enn en vanlig fondskonto, da du kan reinvestere hele gevinsten du får. Samtidig kan du ta ut det opprinnelige innskuddet fra kontoen, uten å bli beskattet.
Kort om rentes rente
Når man først er inne på temaet sparing, må man nesten nevne rentes rente. Om du ikke har hørt om begrepet før, går det ut på at du vil tjene renter på rentene du allerede har opptjent.
Derfor lønner det seg å begynne å spare så tidlig som overhodet mulig. Uansett om du velger fond eller sparekonto.
Kort oppsummert
Valget mellom å spare i fond eller på en sparekonto avhenger av hvor mye risiko du vil ta, og hvor lenge du har tenkt til å spare.
En sparekonto er trygg og forutsigbar, men avkastningen er begrenset. Med fond kan du få betydelig bedre avkastning, men til gjengjeld er risikoen større. Nøyaktig hvor stor risikoen er avhenger av hvilket fond du velger.
Det beste kan ofte være å kombinere begge deler. Bufferkontoen bør utvilsomt stå på en sparekonto, mens midler du ikke har behov for på en god stund kan plasseres i fond. Bare pass på at du er kjent med risikoen før du begir deg ut på sparing med fond / aksjer.