Arv er noe de fleste av oss er kjent med. Når noen går bort, skal eiendeler og eventuelle forpliktelser fordeles. Mange er imidlertid ikke like godt kjent med reglene for arv av gjeld.
Gjeld er en forpliktelse som betales av avdødes eiendeler, og som vil kunne ha direkte påvirkning for hvor mye arvingene sitter igjen med.
I Norge reguleres arv av gjeld av Arveloven. Loven fastsetter både prinsipper og regler for fordeling av gjeld ved et dødsfall. I denne artikkelen gir vi deg en enkel innføring i hvordan arv av gjeld fungerer i praksis, og hvorvidt man kan arve gjeld.
Arv av gjeld: Kortversjonen
- Dødsbo: Kombinasjon av avdødes eiendeler og gjeld.
- Gjeld i dødsbo: Betales fra dødsboet, før arv eventuelt fordeles.
- Arveloven: Man arver som hovedregel ikke andres gjeld. Gjelden dekkes av boets midler.
- Privat skifte: Arvingene overtar ansvaret for boet og gjelden. Viktig å vurdere om gjelden overstiger boets verdier.
- Insolvent dødsbo: Gjelden er større enn verdiene i dødsboet. Kreditorene deler verdiene i boet etter bestemte regler.
- Foreldres gjeld: Arves ikke automatisk av barn. Gjelden dekkes av dødsboets verdier.
- Ingen eiendeler i boet: Gjelden slettes dersom det ikke finnes verdier.
- Rådgivning: Arveloven kan være komplisert. Vi anbefaler å ta kontakt med advokat for veiledning.
Gjelden inngår i dødsboet
Når noen går bort, etterlater de seg ofte både eiendeler og gjeld. Samlet utgjør dette det som kalles et dødsbo.
Eiendelene kan eksempelvis være penger på en sparekonto, verdigjenstander eller fast eiendom. Gjelden kan være alt fra lån og kredittkortgjeld, til ubetalte regninger og pant i eiendeler.
Det er viktig å være klar over at gjelden til avdøde blir en del av dødsboet. Dette betyr at gjelden skal betales med midlene som er igjen i boet, før arvingene eventuelt får sin del av arven.
Som hovedregel arves ikke gjeld i Norge
I Norge er hovedregelen at man ikke arver gjeld fra avdøde. Dette innebærer at dersom det er gjeld i dødsboet, vil gjelden normalt sett betales med midler fra boet. Som arving vil du da ikke være personlig ansvarlig for å dekke gjelden med egne midler.
Det er imidlertid viktig å påpeke at gjeld i dødsboet kan påvirke hvor mye du sitter igjen med. Dersom det er mye gjeld i forhold til verdien av eiendelene, vil arven bli redusert.
La oss se på et enkelt eksempel. Vi antar at avdøde etterlater seg et dødsbo med en verdi på 1 million kroner. Samtidiet er det gjeld i boet på 500 000 kroner. Som arving vil du da sitte igjen med 500 000 kroner etter at gjelden er betalt. Dersom gjelden derimot er på 800 000 kroner, vil du kun sitte igjen 200 000 kroner.
Finnes unntak til regelen
Reglene for arv av gjeld bestemmes av Arveloven. Loven slår fast at man ikke arver andres gjeld. Dersom noen i nær familie etterlater seg stor gjeld, vil denne gjelden ikke overføres til ektefelle, barn eller andre arvinger. Gjelden må i stedet dekkes av midlene i dødsboet.
Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om at man ikke arver gjeld. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom du har gått god for en annens gjeld (kausjonist), eller dersom du påtatt deg gjelden gjennom en avtale.
I slike tilfeller vil du være personlig ansvarlig for gjelden, og kreditorene kan i verste fall kreve at du betaler gjelden med egne midler.
Privat skifte: Overtar gjeldsansvaret personlig
Ved et dødsfall kan man velge mellom to ulike måter å fordele boet på. Dette kalles offentlig skifte og privat skifte. Det vanligste i Norge er privat skifte, da dette som regel er både enklere og billigere enn offentlig skifte.
Velger du privat skifte, vil du overta bestemmelsesretten og ansvaret for boet. Dette innebærer at du også overtar ansvaret for å nedbetale avdødes gjeld.
Ved privat skifte er det spesielt en ting du bør huske på. Denne skifteformen gjør at du overtar gjeldsansvaret personlig. Viser det seg at gjelden er høyere enn verdien i dødsboet, vil du altså måtte nedbetale den resterende gjelden med egne midler.
Se opp for høy gjeld i dødsboet
Vi har allerede vært inne på det, og understreker det igjen. Dersom gjelden i dødsboet er høyere enn verdiene, bør man tenke seg godt om før man overtar boet. Om man likevel velger å overta boet, kan man ende opp med å måtte dekke den overskytende gjelden med egne midler.
For å være på den sikre siden anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat. Her kan du få hjelp til å vurdere situasjonen, og advokaten kan gi råd for hva som lønner seg i akkurat din situasjon.
Insolvent dødsbo: Kreditorene deler verdiene
Om gjelden er høyere enn verdiene i dødsboet, er dødsboet det vi kaller for insolvent.
I slike tilfeller vil kreditorene, altså de som avdøde skylder penger, få utbetalt sine krav i henhold til reglene om fortrinnsrett i konkurs.
Det er viktig å være klar over at dersom man er arving til et insolvent dødsbo, vil man normalt sett ikke bli personlig ansvarlig for å dekke gjelden. Kreditorene vil kun få dekket gjelden med verdier fra dødsboet.
Arv av gjeld fra foreldre
Mange tror man automatisk arver gjeld om en av foreldrene går bort.
I Norge er det ikke slik at gjeld automatisk overføres til barna. Som nevnt tidligere arver man som hovedregel ikke andres gjeld, uavhengig av hvilken relasjon man har til avdøde. Gjelden må dekkes av verdiene i dødsboet.
Det er imidlertid viktig å påpeke at dersom du ønsker å arve formuen til avdøde, må du også arve både eiendelene og eventuell gjeld i dødsboet.
Ingen eiendeler eller formue
Dersom det ikke er noen eiendeler eller formue i dødsboet, vil gjelden normalt sett slettes. Kreditorene vil da ikke kunne kreve å få dekket gjelden, da det ikke er noen verdier å dekke den med.
Kan være komplisert: Hør med advokat
Arveloven er omfattende og komplisert, og det kan være vanskelig å ha full oversikt over reglene. Dersom du står ovenfor et dødsfall i familien, eller vurderer hvordan du selv bør planlegge din økonomi med tanke på arv, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat.
En advokat vil kunne gi deg råd og veiledning tilpasset din situasjon, og sørge for at arveoppgjøret gjennomføres på en god måte.