Med inflasjonskalkulatoren kan du enkelt se hvordan verdien på penger har endret seg helt fra 1865 og frem til 2023. Kalkulatoren benytter seg av den årlige konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å beregne inflasjonen.
Med kalkulatoren kan du velge vilkårlige år mellom 1865 og 2023, og se hvordan verdien på den norske kronen har endret seg over tid.
Kalkulator for inflasjon
For å bruke kalkulatoren trenger du kun å fylle ut de tre påkrevde feltene. Du kan se nærmere forklaring til verdiene under kalkulatoren.
Kalkulator for inflasjon
- Opprinnelig beløp i kroner: Dette er beløpet du ønsker å basere beregningen på.
- Beregn fra år: Året du ønsker å beregne fra. Vil du eksempelvis vite hvor mye 1000 kroner fra 1990 er verdt i et annet år, velger du 1990 her.
- Beregn til år: Året du ønsker å beregne til. Vil du finne ut hvor mye et gitt beløp fra et annet år er verdt i 2020, fyller du ut 2020 her.
- Eksempel:
- Opprinnelig beløp: 1000 kroner.
- Fra år: 1900
- Til år: 2020
- Resultat: Kronebeløp i år 2020, som tilsvarer 1000 kroner fra år 1900.
Merk at du også kan beregne motsatt vei, altså tilbake i tid. Ønsker du å vite hvor mye penger man måtte ha i 1900 for å eie det som tilsvarer 1000 kroner i 2020, fyller du inn 2020 for fra år, og 1900 for til år.
Kjører du beregningen ser du at kun 14,26 kroner fra år 1900 tilsvarer hele 1000 kroner i 2020-kroner!
Stadig flere millionærer
Et godt bilde på inflasjonen er det faktum at Norge stadig får flere millionærer. Det finnes nok flere grunner til den økte andelen, men inflasjonen er utvilsomt en av dem.
Desto høyere inflasjon man har, desto mindre blir pengene verdt over tid. Dermed vil 1 million kroner på brukskontoen bli verdt mindre og mindre for hvert år som går – gitt at vi ikke får deflasjon, som vil si at pengeverdien stiger over tid. Det ser ikke ut til å skje i Norge med det første.
Vi ser videre på et eksempel med en millionær i år 2000. Om du i praksis skal ha like god kjøpekraft i 2023 som millionæren fra 2000, må du ha over 1,7 millioner kroner på bok.
Regner vi på det motsatt vei, ser vi at 1 million fra 2023 kun er verdt drøye 580.000 kroner fra 2020.
Slik beregnes verdiene
For å omregne kroneverdien fra et år til et annet, bruker inflasjonskalkulatoren en relativt enkel formel. Datagrunnlaget for kalkulatoren er de årlige konsumprisindeksene fra SSB, fra 1865 til 2023.
I første omgang hentes konsumprisindeksen (KPI) ut fra tabellen. Indeksen tar utgangspunkt i år 2015, hvor denne verdien vil være 100.
Etter å hentet KPI for begge årene, beregnes den prosentvis endringen i KPI.
Prosentvis endring = (( KPI fra år / KPI til år ) – 1 ) * 100
Deretter beregner man endringen i kroner basert på den prosentvise endringen i KPI.
Endring i kroner = ( Opprinnelig beløp * prosentvis endring) / 100
Både prosentvis endring og endring i kroner er nå beregnet. Til sist trenger man simpelthen å plusse sammen det opprinnelige beløpet med endringen i kroner.
Nytt beløp = Opprinnelig beløp + endring i kroner
Beregningen fungerer både frem og tilbake i tid, og gir altså informasjon om hvor mye et beløp i fra-året er verdt i til-året.
Grunnlaget
Som nevnt er datagrunnlaget for kalkulatoren basert på årlige konsumprisindekser fra SSB. Datasettet fra SSB viser altså den generelle prisveksten i Norge siden 1865, på tvers av ulike varer og tjenester.
Når SSB legger frem disse tallene, ser de på prisnivået for ulike bransjer og markeder. Sammen utgjør varene og tjenestene det man kaller for totalindeksen for året.
Eksempler på varer og tjenester som inngår i totalindeksen er matvarer og drikkevarer, helsepleie, transport, utdanning, klær og mye mer.
Om man ser på endringen de siste 12 månedene (juni 2024), er matvarer og alkoholfrie drikkevarer en av de store bidragsyterne til inflasjonen vi nå ser. Inflasjonen for denne kategorien har vært hele 4,9% de siste 12 månedene.
Kort om inflasjon
Begrepet inflasjon beskriver en generell prisstigning på varer og tjenester over tid. Vanligvis måles inflasjon i prosent, og tallet viser hvor mye prisen på varer og tjenester har økt fra et år til et annet.
En viss grad av inflasjon er ansett som normalt, og i følge de fleste økonomieksperter er det faktisk positivt. Inflasjonen gjør at verdien på penger gradvis synker over tid, noe som igjen skal kunne stimulere til forbruk og investeringer.
Samtidig er det viktig at inflasjonen holdes på et moderat nivå. Blir inflasjon for høy vil det føre til at kjøpekraften til forbrukerne reduseres, da prisene på varer og tjenester øker raskere enn inntektene.
Høyere inflasjon de siste årene
De siste årene har vi sett en tendens til høyere inflasjon enn det som har vært vanlig tidligere. Dette gjelder spesielt etter utbruddet av Covid-19, hvor flere land har opplevd en kraftig prisstigning på varer og tjenester.
Den høye inflasjonen har blant annet blitt drevet av økte kostnader for råvarer, samt en generell økning i etterspørselen etter varer og tjenester. Under pandemien satt man rett og slett hjemme med mer penger på bok, og forbruket økne deretter.
Samtidig tilførte mange land store beløp for å stimulere økonomien under pandemien, som også har bidratt til økt inflasjon de siste årene.